25.1.10

Bloggen blir flytta...

He litt problem me å få bilda slik ej vil d her me Blogger, så ej prøva mej heller på Wordpress istadenfor.

Ny adresse for bloggen: http://bjornarv.wordpress.com.

C u on the other side!

17.1.10

Lokal lunsj


I Gambia et en tre måltid om dagen: Frokost, lunsj og middag. Men utifrå type mat og tidspunkt dei bli inntatt på, så kan d meir sammenlignast med brønsj, middag og kvelds. Frokost e brødmat, middag e ris og noke attåt (stort sett fisk), mens middag kan ver alt frå brødmat til "vanlig" middagsmat. Dei siste dagane he ej vør så heldig at ej he fått servert lunsj på lokalt vis. Då samlast en rundt en blikkbalje med kvar si skei - så longt d rekk - og forsyne sej frå samme matfat i et afriansk, bedagelig tempo. I dag kom ej over to stk som sat og åt, og då va ej pent nødt til å sette mej ned og joine Buba og Saul. D va ingen fleire skeie igjen, så ej fekk den Saul satt og åt med. Med største selvfølge sku ej berre sette mej ned og begynne å ete me den. Så ej gjor selvfølgelig d. Med største selvfølge! Uten å skjere ei mine. Men d va godt då! Sjølv om d va fisk. Masse krydder på all mat her! I kveld fekk ej servert barbeque me. D gjekk litt meir ryddig for sej - alle fekk kvar sin porsjon på kvart sitt fat med tilhøyrande bestikk. Men d va himla sterkt, så ej måtte bruke litt tid mellom tyggene og hive ette luft og kjøle ned etarhòlet med vatn. Men du og du kor godt d va! Må sørge for å få me mej en del oppskrifte heim igjen.

15.1.10

Kjære dagbok!

I dag fekk ej den store glede av å besøke det gambiske universitetet. Lamin, min nye venn og samarbeids-partner i det gambiske helsevesenet, va én av fleire som he vør på et vekes kurs i handtering av Joomla (publiseringsverktøy for nettside). Interessant opplevelse å observere pc-kunnskapen t dei lokale! Men seansen varte og rakk, så halvveis i ei 15 mins pause bestemte ej mej for å ta en tur ut for å finne en matbit. En halvtimes tid seinare kom ej tebake t klasserommet, og då va d fremdeles pause! Africa, sweet Africa! Då neste seanse va ferdig, vart d annonsert en times pause, så då bestemte ej mej for å stikke "heim" og finne tak i Demba - en fyr som va keen på å finne på et kvart. Lamin satte mej på en taxi og forklarte han veien. Då ej vart satt av i et kryss, hadde ej ikkje den fjernaste anelse om kar ej va, så ej fann et landemerke (en internett-kafé) og ringte Lamin og forklarte kor ej va. Han forsto d faktisk og losa mej tebake t d krysset ej va satt av i av taxin. Som va 20m frå porten til bakgården der ej bor...

Ette kvart fekk ej tak i Demba, og han tok mej me på en rundtur i dei lokale bakgatene på en liten handletur. Ingen gatenavn, dei små "husa" me bølgeblekk ser kliss like ut (for mine aue), så korsen folk finn fram her, e for mej et lite mysterium. Oss stakk innom gjestehuset og dumpa tinga, og ej benytta anledninga t å servere han julebrød. Tenkte han kunne få smake litt. Han tenkte nok annerledes, for han åt rubbel og bit! Me rosine og sukat! Og hevda han likte d til og me. Måtte jo sei at ej hadde laga d sjøl, og då gjor han mellomstore aue. Menn laga jo ikkje mat!

Ej hadde lest om tamme krokodille på nettet, så ej sa at ej kunne tenke mej å sjå dei. Og d va veldig greit, for d va jo like i nabolaget. Ette nok en gatelabyrint va oss plutselig der. Og d va virkelig fascinerande! Så slappe krokodille! "Don't worry! They eat fish, not you," sa en av guidane der, så d va berre å klappe dei. Og ville en ha dei t å flytte sej, va d berre å knipe dei litt i låret. Ei herlig blanding av frykt og ekstase. Anbefalast! :)

14.1.10

20 cm.,,

... eller deromkring e avstanden frå min tommelfingertupp til peikefingertup. Og det va avstanden frå flysetet ej satt på fram til seteryggen framfor mej i flyet t Thomas freaking Cook. Ej ska aldri - ja, sann mine ord: aldri! - reise med Thomas Cook igjen, me mindre d vil lønne sej ekstremt enten økonomisk eller tidsmessig. Dessverre he ej en returflight 23. mars me Thomas Cook som må gjennomførast. Men aldri meir ette d!

Førsteinngtrykket vaheller ikkje d beste. Ej e jo i bunn og grunn skyldig sjøl, i og me at ej ikkje sjekka at maks tillatt vekt på handbagasje va 5 kg. Og når ej stend der og vil sjekke inn 7 min før boardinga starta, og he 12 kg handbagasje, så vakje valget så masse anna å gjer enn å betale overvekt. Ej slapp heldigvis å betale for den medbrakte nista, men seriøst - £12/kg overvekt e rett og slett ran! £60 kosta d mej at ej ikkje gadd å leite ette maksvekt på handbagasjen. Ej hadde jo sjekka (eller rettare sagt: tilfeldigvis lagt merke til) at Norwegian tillet 15 kg handbagasje. På tilbaketuren skal ej kle på mej et par ekstra kilo me kle og stappe den 4 kg tunge pcn på innsida av gensern. Eller kanskje gjømme unna litt vekt i ei oppbevaringsboks under innsjekkinga? Uetisk, sei du? Hon ikkje verre enn å kreve £60 pund for 5 kg ekstra innsjekka bagasje!

Men vel ombord flyet, og når seteplassen va forsøkt glømt, lot ej mej begeistre over at d va filmvisning på reisa. Men tipp ken som fekk det eine setet med defekt headphones-tilkobling! Ej klaga mi nød til en av flyvertane, og han henviste mej t et ledig sete lenger fram. Fair enough. Men på toppen av alt, så va sidemannen forkjøla, og naus og naus uten alltid å holde sej så masse for kjeften. Ved ei annledning minte d til og med om litt sunnmørsk yr på underarma. Lovely!

Men trass Thomas freaking Cook og typisk uflaks og ubesluttsomhet, så he den første dagen i Gambia absolutt vør bra! Ikkje monge plassa en kan sitte på gratis trådlaust internett i bushen i Afrika fordi en e dus* me han som driv internettkafeen. "So, how much does it cost?" "Nothing for you! For you it's free!" Gambia, sweet Gambia!

* For dei som e kjent me dus-terminologien: Heite d "være dus med" eller "være på dus med"?

13.1.10

BlogWriter

Ja, ej veit! Bildet e for stort, og geo-tagginga e feil. Men måtte jo teste funksjonane i iPhone-appen BlogWriter, som ellers fungera heilt utmerka! :)

Snø


GeoTagged, [N59.94060, W10.76685]

Snøva på London Gatwick, gitt, så innkommande fly fekk ikkje lov å lande der i kveld. Men Norwegian gi mej ny sjans i morga tidlig, og e alt i rute, he ej 1t 50min fråNorwegian landa til ThomasCook tek av mot Gambia. Så d bli spennande å sjå om d gjeng. Om ikkje, så dekke i alle fall reiseforsikringa ny tur frå London t Gambia. Men pengane for hotellrommet som ej ikkje får benytta mej av i natt, ser ej aldri igjen. I alle fall ikkje frå reiseforsikringa. Men litt meir tid me kona kan ikkje målast i peng, så då får hotellrommet heller berre vere :)

Neste posta på programmet:
2315 - Sove
0431 - Flybuss Storo- Gardermoen
0650 - Norwegian Gardermoen-Gatwick
0810* - London
1000* - ThomasCook Gatwick-Banjul
1620* - Banjul, Gambia!

*England-tid

13.5.09

Låkt

Låkt e d norske ordet for det som på dansk e kjent som vondt. D kan brukast i sammenhenga der en føle smerte, som f.eks. ette fjerning av visdommstann.

Råd frå tannlegen: Får du blodsmak i kjeften, ikkje spytt ut, men tygg på et gassbind.

15.4.08

Provoserande budskap

DSC00984

Då ej ette ei herlig og innhaldsrik bibelgruppe satt mej på mitt regnvåte sykkelsete og lot lårmusklane jobbe for full maskin for å få mej heim et par kilokaloria fattigare enn ved avreise, kunne ej ikkje anna enn å ergre mej litt over StorOslo Lokaltrafikk eller ken d no e som he ansvaret for budskapet på baksida av bussen som kjaure forbi mej: «Du er sikkert grei, men jeg er nok mer miljøvennlig enn deg.» Up yours!

12.4.08

Knekkebrødlarve

I dag tidlig, under frukosten me en av mine kjære kvinnelige sambuara, opplevde ej noke ej he drømt om i lange tide: Å finne noke levande og kravlande i maten min. Ej sku berre koste vekk litt lause brødsmula frå eine hjørnet av knekkebrødet, og når dei landa på fatet, så va der noke som bevegde på sej. En knekkebrødlarve. Digg! Så ja, Wasa, I'm gonna switch bread!

28.1.08

Eit fint lite grantre

Eit fint lite grantre

Eit fint lite grantre på vidda eg ser
i Hedalen aude og nett.
Det vent midt i snø under solskin seg ter;
Det står der så rakt og så rett.

I Hedal var snø opptil skrittet og meir
til lenger i høgda ein kom.
Men lengst oppå toppen av Høgdefjells reir,
der var ikkje anna enn storm.

Sei, ottast du ikkje, vi vil deg alt vel,
du hytte i audemark-land.
Ja, sjølv om du gøymer deg blant mange fjell,
så vil vi deg ta i vår hand;

På taket på hytta, det måtte bli reint,
for snøen vert tung for eit tak.
Vi spadde og spadde heilt til det vart seint,
men framleis så låg der eit flak.

Men meir enn litt snø såg vi falle frå tak - DSC00918
Guds levande skapningar òg.
Dei klatra og kleiv før dei gjekk rett på sak:
Vi flygande menneskje såg.

Som alt anna vakkert og vent i vår verd,
tok turen til fjells òg ein slutt.
Stor takk vil eg sende til "Olsen" især,
for helga var verdt kvart minutt!

31.12.07

Siga, no más

E d ei frase ej kjem t A huske frA den turen her, mA d vere den. Same ka en spOr om nesten, sA fAr en "Siga, no más" t svar. Og direkte oversatt betyr d "FOlg pA/fortsett, ikkje meir". Men d ska visst tolkast som "Berre stig pA og sjA dej om her i butikken min akkurat som du sjOl vil" eller noke i den dur. Vittig.

Og ellers he ej hatt en ganske sA fin og opplevelsesrik tur hittil mA ej sei. No e oss i en koslig liten landsby som heite Baños (1800 moh). D e en slags turistplass me masse aktiviteta, sA oss he skikklig fAtt boltra oss her. Baños betyr bad, og navnet e nok pga dei varme kildene som e her. Dei he oss selvfOlgelig bada i! Og ellers he oss prOvd paragliding (tandem med guide), firhjuling, sykkeltur mellom mektige jungelbekledde fjellside me stup og fossa, samt swing jump frA ei bru - en slags strekkhopp. SA om noken skulle ta turen t Ecuador en gong, e Baños absolutt A anbefale!


Men fOr oss tok turen opp i fjella her, hadde oss et par daga i storbyen Guayaquil, der oss m.a. va i en barnedAp i slummen. Ganske spesielt A komme dit som kvit og rik og sjA korsen folk leve der. D gjorde inntrykk. Og enda stOrre vart dei dA oss snakka me bestefaren t dApsbarnet. Han e bussjAfor, og han bynde pA jobb i 10-11-tida om morgon og e heime rundt 1-1.30 pA natta. D betyr at d e rett i seng, og sA e d opp og pA jobb igjen. Og i tillegg, sA he han he kun én fridag kvar 14. dag! Men klaga han? Nei da! Han va blid som ei lerke heile dagen han. Oss he masse A laere av vAre kjaere medsOsken rundt omkring i vAr vide verd! SA hon mej folkens - slutt A sipp over dArlige pensjonsordninge!

24.12.07

Ecuador - et u-land?

Etter ei reise pA 48 tima - derav 5 tima me sOvn - va d godt A endelig komme fram og sjA sin kjaere igjen. He opplevd litt av kvart dei fOrste dagane her, men d som kanskje he gjort mest inntrykk pA mej, e trafikkulturen her. Veiane her e ganske breie. SAnn pA stOrrelse me ca tre felt i kvar retning. Men d e ingen linje som skille kOyrefelta frA kvarandre. Her kOyre en akkurat der en vil. To i breidda, eller fire. Og blinking e ikkje vits. D e berre A trAkke pA gassen, svinge ut og legge sej pA flOyte slik at han foran dej ikkje legg sej ut han me. Og sniking e utbredt. Alle ska forbi kOa og inn i den lenger framme. Men ingen skal fA snike forbi dej. DA bli d TUUUUUUT!!! Og en anna ting som e verdt A nevne e lyskryssa her. SA lenge gatene e tomme, e d lov A kOyre, sjOl om lyset e raudt. Og me én gong lyset i kryssande gate he blitt raudt, sA e d viktig A legge sej pA flOyta og fA bilane foran t A kOyre. SjOl om en stAr longt, longt bak i kOa. Tuting e viktig. D virka nesten som alle tru at dei e dei einaste som e interessert i A komme sej framover. Men men. E litt morsomt me dA.

Sia mobilnettet i Ecuador ikkje stOtta norske mobila, bli ikkje mobilen me overalt, sA ej mA berre beklage at bilda her ikkje e mobilbilde. Men men.. Slik e livet.

Vel, sia d e julaften, mA nok ej en gong fA Onske alle som (tilfeldigvis) les d her ei riktig sA god og velsigna jul!

14.12.07

Snø og kvite strende

kollasj19

Då ej reiste heim forrige veke for ei longhelg, vart ej bedt om å gi frå mej fingeravtrykket då ej sku levere frå mej bagasjen på flyplassen. Ej vart litt forfjamsa, for d va ej ikkje forberedt på i d heile tatt, men ej ga d no frå mej då og lurte litt på ka d sku brukast t mens ej tusla mot gaten. Og der, når en sku gå ombord i flyet igjen, va d en slik fingeravtrykkslesar igjen. Så då va d berre å levere fingeravtrykket igjen og gå forbi alle so sto i kø i den betjente skranken. D bli berre morsommare og morsommare å ta fly! Så lenge en berre huska på å ikkje pirke nase eller slikke på fingern før en he vaska sej då. Tenk alle passasjerane som legg sin ekle fettete finger i samme sensor som mej. Nasty shit. Men praktisk!

Og en anna stor ting som skjede den her tirsdagen, va at ej endelig fekk et nytt mannlig søskenbarn på min mors side. Der d frå før va 6 jente (og enda ei i anmarsj) og to gutta, skulle d berre mangle at d dukka opp en gutt! Hurra hurra! Så d va stort å få helse på han før ej tek juleferie og reise t Ecuador for å feire jul me min kjære. Rart? Ja. Spennande? Ja. Tradisjon? Tvilsomt.

Så, alle mine kjære, venna og "venna": Ha en rett så trivelig juleferie!

23.11.07

Vestlandspietisme

DSC00293D e fredag. Blå himmel og sol, og siste veke med pensum-gjennomgang va forrige veke. D einaste som gjenstend no, e repetisjon fram mot eksamen. Tenkte i utgangspunktet å bruke tida like effektivt som før, men du veit - å sitte heime i staden for å ta turen på skulen og tenke at en skal få gjort like masse likevel. Kan fungere viss en he enorm sjøldisiplin. Men ej kjenne at den ikkje e her i dag. Kombinasjonen av ei go seng og ei altfor fristande datamaskin som me dådyrauge ber om å bli slått på, ekje særlig bra for skulearbeidet. Plutselig e morgonen over. Og formiddagen me for den saks skyld. Og inspirert av alle bloggane ej he surfa gjennom, samt at d nesten e en måned sia forrige post her, vart utslagsgivande for at matteboka må ligge uberørt enda ei lita stund. D ekje lett å ver seriøs student i dagens lystfokuserte samfunn. Måtte vestlandspietismen bestå!

30.10.07

Marseille

Som broder Aambø skreiv på sin blogg, he han vør i Marseille. Eller, han sa han skulle t Marseille. Om han faktisk he vør i Marseille, kjem ikkje fram av d innlegget der. Men ej kan bekrefte at han he vør der. For tradisjonen tru, så må d en guttetur til i løpet av haustsemesteret for å kvele alle haustdepresjona som kjem med haustmørket. I forfjor va d Milano, i fjor va d Budapest, og i år va d altså Marseille som stod for tur. Dessverre kunne ikkje Odd Magnus bli med i år, men me litt forhandlinge, fekk oss me en energisk person likevel. D va ei glede å ha me sej unge Gustav på tur.


Skal ikkje ramse opp alt som skjedde på turen, men kan berre kort nevne at d va en herlig tur. Som gutta flest ville gjort, så fråtsa oss i mat, gjekk forbi alle jentebutikkvindu, fryda oss over Guds herlige jenteskapninge, tok en båttur rundt fengselsøya Château d'If (der greven av Monte Cristo e spelt inn), nakenbada i Middelhavet og va på Champions League-kamp mellom Marseille og Porto. Og d må nevnast at Stade Velodrome he tidenes eklaste pissoar, som avbilda øverst i midten. Men må en, så må en...




Gutta, takk for en herlig tur!

16.10.07

Oslo...

Ej he alltid hatt et anstrengt forhold t Oslo. Byliv e d siste ej trakta ette her i livet tru ej. Veit ikkje heilt ka ti ej fann ut d, men i alle fall va d avgjerande då ej valgte Bibelskolen i Grimstad framfor mellom anna Bildøy, Fjelltun og spesielt Fjellhaug. Og ej kan innrømme at ej kan ha sagt noke slikt som "Oslo e d største hølet som finst i Norge", og d tru ej faktisk ej fremdeles kan stå sånn delvis inne for. En he riktignok monge mulighete i nær rekkevidde. D trekke klart opp. Vandring i haustmørke gate byr ofte på interessante syn, som f.eks. en Mini me skiboks. D e kort t skog og mark me frisbeegolfmulighete, og d finst masse folk som kan fortelle dej kor veien gjeng når du he gått dej vill på dei utallige stiane i Nord- og Østmarka. Og ikkje minst e d et stort kristent studentmiljø her i byen. D seiast at studentmiljøet generelt e stort og bra i Oslo, men d kan ej dessverre (?) ikkje uttale mej om. Okey. Men ka e så gale me d her då? Nei, d ekje så gale d. Men ka me å vandre i haustmørke under stjernene og uten kunstig belysning og fare for å bli voldtatt mellom knuste ølflaske og ferske spy- og pissflekka? Eller vandre longt frå folk på den eine stien som finst i skauen (evt. på fjellet) uten fare for å aldri finne tebake? Og ka e vel bedre enn et koslig bedehus der alle kjenne alle og en bli møtt me åpne arme og og forlet kveldsmøtet me et kakestykke i handa?

D e kanskje litt satt på spissen d her då, men ej lika d. Sunnmøre... *sukk*

5.10.07

Norges tak

For omtrent en måne sia vart ej invitert me på fjelltur av mi kjæres eks-samboer-venninne. Planen va Norges tak - Galdhøpiggen og Glittertind på same helga. Noke ej meir eller mindre he smådrømt om frå barndommen av. Ikkje nødvendigvis å ta begge fjella på same helg, men i d minste Galdhøpiggen, sia d e Norges høgaste fjell. Sett vekk frå snøen då. Då e Glittertind høgast. Men snø tells ikkje. Snøen e aldri konstant. Men uansett, så takka ej ja t tilbudet, så ette litt planlegging va alt i boks, og ei knapp veke seinare va oss innkvartert på basecamp Spiterstulen, ei gammal seter som va gjort om t et slags fjellhotell, 1100 moh, en go halvtime frå Lom. På ankomstkvelden va d 0 grade og snø i lufta. Alt låg t rette for en herlig hausttur i fjellet!

Av en eller anna grunn he ej innbilt mej at d gjekk an å køyre bil nesten heilt t toppen av Galdhøpiggen. Anakje koffor. D va i alle fall longt frå sannheten. Men myta om ei hytte på toppen va i alle fall sann. Ej rekna me d e fleire som e av same oppfatning som ej om d: "Tenk å bygge ei hytte på Norges høgaste fjell. Makan t frekkhet!"

Turen starta me litt skiftande skydekke og ei nysgjerrig sol, men d varte ikkje så lenge. T lenger opp oss kom, t meir snø og sterkare vind vart d. Tanken på ei hytte på toppen vart mindre og mindre negativ, og til slutt va tanken på hytta nesten d einaste som dreiv oss framover, der oss gjekk i piskande snø og ikkje ante kor longt d va igjen t toppen. Og plutselig skimta oss såvidt hytta der framme. D sku bli deilig å komme inn i le for vinden. "Hytta stengte for ti minutter siden," va d første oss vart møtt me når oss nådde fram. D viste sej at d e Juvasshytta, en anna basecamp for Galdhøpiggentura, som disponera nøkkelen for hytta. Og reisefølget derifrå hadde akkurat satt snuten nedover igjen. Makan! Og ikkje va d rå å finne ly noken plass heller. D va liksom vind frå alle kanta! Så ette klesskift, en kort fotosession og et par tørre brødskive me rosine, byndte oss på turen ned igjen, sia d va umulig å få fart på stormkjøkkenet så oss fekk steikt egg og bacon som oss hadde pakka me t luksuslunsj. Turen ned gjek fortare enn opp. Der venta d oss en treretters middagsbuffet, med kalvesteik som hovedrett. Anbefalast!

Dagen ette va d 10 cm nysnø på basecamp, så oss droppa Glittertind og reiste heim.

30.8.07

Sex. Overalt

I forbindelse me at min kjære sku på tur t Ecuador fram t jul og at oss derfor må klare oss ganske lenge uten fysisk kontakt, vart oss enige om at ho skulle skaffe sej skype og et headset så oss i alle fall kunne kommunisere med kvarandre. At Clas Ohlson av og t kan levere noken tvilsomme vare med variabel kvalitet, e for dei fleste forholdsvis kjent. Men noke slikt som d headsetet ho kjøpte he ej aldri vør borti før. Når oss åpna pakken og tok ut headsettet, såg oss plutselig bakgrunnsbildet i sin heilheit: En naken mann som skjula gosakene sine. I en headset-pakke. Ej ser den!

21.7.07

Dokultur...?

24. april. D e ei go stund sia d. Må ha vør eksamensstresset og den totale avkoblinga frå kvardagens kjas og mas ette siste eksamen som kan lastast for ditte longe oppholdet. Eller sløvhet. Uansett så he ej i alle fall no vør fire veke på Bibelskolen i Grimstad og jobba, og he berre ei lita veke igjen før d ber t Karmøy og bryllup før turen gjeng vidare t Sunnmørsalpane. Men nok om d.

Ken he vel ikkje haurt om jente som klaga på at gutta aldri legg dosetet ned igjen, men let d stå oppe? Mi oppfatning e i alle fall at den sutringa der e ganske så utbredt i Norges langstrakte land. I går va en del av jobben min her på BiG å vaske campingavdelinga, sia her no e en del campinggjesta på bruket. På herretoalettet e der fire toalett og fire pissoar, mens der på jentedoen e heile sju dassa. Vanligvis tenke ej ikkje så mykje over korsen ting ser ut når ej vaska, men plutselig slo d mej då ej heldt på med den tredje jentedassen at dosetet sto oppe, og d hadde dei gjort på dei to første me. Og når ej så sjekka dei fire andre dassane, sto setet oppe på dei me. Og når ej no tenke mej om, syns ej å huske at ej faktisk måtte løfte noken av doseta på herretoaletta. Så, chicks: Fiks dokka egne bjelka før dokke uberettiga klaga på flisene våre!