Ecuador - et u-land?

Etter ei reise pA 48 tima - derav 5 tima me sOvn - va d godt A endelig komme fram og sjA sin kjaere igjen. He opplevd litt av kvart dei fOrste dagane her, men d som kanskje he gjort mest inntrykk pA mej, e trafikkulturen her. Veiane her e ganske breie. SAnn pA stOrrelse me ca tre felt i kvar retning. Men d e ingen linje som skille kOyrefelta frA kvarandre. Her kOyre en akkurat der en vil. To i breidda, eller fire. Og blinking e ikkje vits. D e berre A trAkke pA gassen, svinge ut og legge sej pA flOyte slik at han foran dej ikkje legg sej ut han me. Og sniking e utbredt. Alle ska forbi kOa og inn i den lenger framme. Men ingen skal fA snike forbi dej. DA bli d TUUUUUUT!!! Og en anna ting som e verdt A nevne e lyskryssa her. SA lenge gatene e tomme, e d lov A kOyre, sjOl om lyset e raudt. Og me én gong lyset i kryssande gate he blitt raudt, sA e d viktig A legge sej pA flOyta og fA bilane foran t A kOyre. SjOl om en stAr longt, longt bak i kOa. Tuting e viktig. D virka nesten som alle tru at dei e dei einaste som e interessert i A komme sej framover. Men men. E litt morsomt me dA.

Sia mobilnettet i Ecuador ikkje stOtta norske mobila, bli ikkje mobilen me overalt, sA ej mA berre beklage at bilda her ikkje e mobilbilde. Men men.. Slik e livet.

Vel, sia d e julaften, mA nok ej en gong fA Onske alle som (tilfeldigvis) les d her ei riktig sA god og velsigna jul!