
Av en eller anna grunn he ej innbilt mej at d gjekk an å køyre bil nesten heilt t toppen av Galdhøpiggen. Anakje koffor. D va i alle fall longt frå sannheten. Men myta om ei hytte på toppen va i alle fall sann. Ej rekna me d e fleire som e av same oppfatning som ej om d: "Tenk å bygge ei hytte på Norges høgaste fjell. Makan t frekkhet!"
Turen starta me litt skiftande skydekke og ei nysgjerrig sol, men d varte ikkje så lenge. T lenger opp oss kom, t meir snø og sterkare vind vart d. Tanken på ei hytte på toppen vart mindre og mindre negativ, og til slutt va tanken på hytta nesten d einaste som dreiv oss framover, der oss gjekk i piskande snø og ikkje ante kor longt d va igjen t toppen. Og plutselig skimta oss såvidt hytta der framme. D sku bli deilig å komme inn i le for vinden. "Hytta stengte for ti minutter siden," va d første oss vart møtt me når oss nådde fram. D viste sej at d e Juvasshytta, en anna basecamp for Galdhøpiggentura, som disponera nøkkelen for hytta. Og reisefølget derifrå hadde akkurat satt snuten nedover igjen. Makan! Og ikkje va d rå å finne ly noken plass heller. D va liksom vind frå alle kanta! Så ette klesskift, en kort fotosession og et par tørre brødskive me rosine, byndte oss på turen ned igjen, sia d va umulig å få fart på stormkjøkkenet så oss fekk steikt egg og bacon som oss hadde pakka me t luksuslunsj. Turen ned gjek fortare enn opp. Der venta d oss en treretters middagsbuffet, med kalvesteik som hovedrett. Anbefalast!
Dagen ette va d 10 cm nysnø på basecamp, så oss droppa Glittertind og reiste heim.
3 kommentarer:
Sprekt! Ikke så mye mer å si :)
Nåja, du hadde klart d du me.. Men takk ;)
Haha... Tviler. Men takk for komplimentet :)
Legg inn en kommentar